FRA '80-ÅRENE 

OG FRAM TIL TUSENÅRSSKIFTET

Det var det nok mange som regnet med at Thesbiteateret ikke kom til å overleve, da Gianni Lepre kastet inn håndkleet i 1983 og dro hjem til godt betalt arbeid i italiensk fjernsyn. Men der tok man grundig feil! Med Frank Lie, som hadde vært med i teatret helt fra starten i 1972, som kunstnerisk leder, og med Lars Martin Myhre som musikalsk ansvarlig, overlevde det som prosjektteater med en fast skuespillerkjerne fram til høsten 1989, da Thesbiteateret igjen ble samlet til et fast ensemble.

Sommeren 1987 satte teatret opp Agatha Christies "Musefella" i Sjøbodamfiet i Tønsberg. Og på det lokale plan ble dette et vendepunkt for teatret. Et helt nytt, og langt større publikum enn tidligere kom for å overvære forestillingen som ble en solid suksess.

I 1988 innledet Thesbiteateret et samarbeid med Odd Børretzen som utformet Bellman-forestillingen "Är jag född så vill jag leva". Denne forestillingen ga Thesbiteateret et enda større publikum på det lokale plan, og samme år mottok Thesbiteateret Tønsberg kommunes kulturpris.

Samarbeidet med Odd Børretzen fortsatte med stort hell på begynnelsen av ’90-tallet med Prøysen-forestillingen "Du ska få en dag i mårå" og den elleville, musikalske komedien "Oppdagelsen av Columbus". Flere av sangene fra denne forestillingen er senere blitt svært populære med Odd Børretzen selv, bl.a. "Noen ganger er det all right".

I 1991 og 1996 hadde teateret det kunstneriske ansvaret for Kåre Holts store historiske skuespill "Kristina av Tunsberg" da Tønsberg kommune ønsket å sette dette opp igjen i Slottsfjellsamfiet.

I november 1991 fikk teateret æren av å åpne Tønsbergs nye teaterhus "Papirhuset" – der Thesbiteateret tilhører stiftelsen som driver huset – med en nyoppsetning av Agatha Christies udødelige skuespill "Musefella".

Og høsten 1992 gikk Thesbiteateret  i gang med sin jubileumsforestilling "Panikk i Kulissene" av Michael Frayn, og utgivelsen av jubileums-CDen "Sanger fra ei Kjerre". 

Våren 1993 trakk Lars Martin Myhre seg ut av teatret for å konsentrere seg om egne prosjekter og Terje Johannesen overtok ansvaret som musikalsk leder.

Utover hele 1990-tallet gikk det slag i slag og spennet i repertoarvalget var stort. Publikumsvennlige forestillinger vekslet med "smalere" stykker, og hele tiden var målet å spille så mye og godt teater som mulig.

Flere gjesteinstruktører var innom. Terje Strømdahl kurset gruppen i tekstformidling og satte opp Agatha Christies "Ti små negerbarn", Ivar Tinnberg satte opp "Evert i Änglamarken" en musikal bygd opp rundt Evert Taubes viser, Line Rosvoll hadde ansvaret for regien da Vestfoldfestspillene i 1995 skulle ha Jens Bjørneboe som et hovedtema og Thesbiteateret ble bedt om å sette opp "Amputasjon" igjen. Og da Marit Simonsen gjorde sin uforglemmelige tolkning av Lilly Valentine, var det Kalle Solgård som hadde regiansvaret.

Ellers ble det på 1990-tallet spilt alt fra barneteater og kriminalstykker til absurdteater (blant annet sto både "Krapps siste spole", "Deilige dager" og "Mens vi venter på Godot" på plakaten). Sågar Edda-diktningen var representert i teatrets repertoar med Rolf Dolvens enmannsforestilling "Skaldens gilde"

Stadig mer sentral i teatrets produksjon ble imidlertid William Shakespeare. I 1989 hadde "En sommernattsdrøm" vært på plakaten igjen og i 1994 inngikk Thesbiteaterets  "Stormen"-oppsetning som en del av programmet i Vestfoldfestspillene.

Begge forestillingene ble spilt på Fjærholmen (en badestrand like utenfor Tønsberg) og det å spille Shakespeare ute i Guds frie natur ga mersmak. Så, inspirert av Romateatern på Gotland, bestemte teatret seg for å gå gang med å opparbeide en Shakespeare-tradisjon i sommer-Tønsberg.

I 1998 spilte gruppen  "Like for like"  i borggården på Haugar kunstmuseum i Tønsberg, og sommeren 1999 var turen kommet til "Som dere vil ha det" i Thaulowhullet i Frodeåsen (et tørrlagt vannbasseng i et skogsområde like utenfor byen). Her var det igjen Line Rosvoll som var instruktør. Og med det spillestedet som her var funnet, følte teatret at det ville være riktig å etablere dette som den faste sommerscenen for Shakespeare-oppsetningene.

Senhøsten 1999 gjorde Thesbiteateret stor suksess med sin versjon av dramatiseringen av Ken Keseys roman "Gjøkeredet", og dette ble naturlig nok, årtusenets siste Thesbioppsetning-